Hodepine
Hva er hodepine?
Hodepine er en av de mest utbredte helseplagene i Norge. Det innebærer smerte eller ubehag i hodet eller hodebunnen. Hodepine kan oppstå når smerte følsomme strukturer i hodet, nakke eller skuldre blir påvirket, som for eksempel muskelspenninger, eller andre sammensatte årsaker som arvelige faktorer, stress, kosthold, osv. De primære hodepinegruppene og derfor også de vanligste er migrene, spenningshodepine og TACs(trigeminale autonome cefalalgier). Faktisk opplever ca. hver andre nordmann hodepine minst én gang i løpet av året. For de fleste er dette en forbigående plage, men for veldig mange er hodepinen langvarig og kan ha enbetydelig innvirkning på livskvaliteten. Å forstå årsaken til hodepinen og hvilken hodepine-form (diagnose) det er snakk om, er derfor viktig for å lage riktigbehandlingsplan og lindre symptomene effektivt.
Det er ofte utfordrende å stille riktig hodepinediagnose, det krever derfor etgodt samarbeid mellom den som opplever smertene og helsepersonell. Hensikten er å finne riktig årsak til hodepinen og legge et best mulig grunnlag for effektiv behandling.
Behandling for hodepine
Ulike hodepine-diagnoser krever forskjellig behandling. Vårt mål er først og fremst å kartlegge, og med riktig diagnose iverksette den eller de tiltak som er nødvendig og riktig for å redusere smerte, bedre funksjon og øke livskvalitet. Vi benytter en helhetlig tilnærming som kan inkludere:
● Manuell behandling: Skånsomme teknikker for å lindre muskelspenninger og forbedre leddbevegelse.
● Veiledning: Råd og tiltak som kan redusere hyppigheten av hodepine. ● Øvelser: Spesialtilpassede øvelser for å gi pasienten verktøy som bidrar til varig forandring og lindring.
● Samarbeid med andre fagfolk og spesialister: Vi samarbeider tett med fastleger, nevrologer eller andre spesialister for åsørge for best mulig oppfølgning for pasientene våre. Vi har gode samarbeid med spesialister som kan bidra med medikamentell behandling der det er aktuelt.
Undersøkelser
Vi tilbyr også andre funksjonelle tester for balansesystemet som er viktig mtp hodepine
vHIT (Videohodeimpuls-test)
En videohodeimpulstest er en viktig diagnostisk metode ved svimmelhets- og balanseplager.
Metoden innebærer at pasienten får festet et sett videobriller som er utstyrt med innebygde kameraer på hodet. En behandler vil deretter raskt rotere pasientens hode i ulike retninger, mens øyebevegelsene blir nøye registrert. Ved å måle øyets respons til disse hodebevegelsene får vi nyttig informasjon om funksjonen i balanseorganet.
Et sunt balanseorgan vil produsere nøyaktige og raske øyebevegelser som motkompenserer hodebevegelsen og opprettholder stabil blikkfiksering. Eventuelle avvik fra dette kan indikere problemer i balanseapparatet.
vHIT undersøkelsen er høyteknologisk og verdifull for å diagnostisere ulike svimmelhetsplager som kommer fra indre øret. For eksempel vestibularisnevritt (virus på balansenerven), Menières sykdom og benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV/krystallsyke).
VNG (Videonystagmografi)
Videonystagmografi (VNG) er en avansert diagnostisk metode som brukes for å vurdere balanseproblemer ved hjelp av øyebevegelser. Denne undersøkelsen er spesielt nyttig for å analysere øyets bevegelser, som kan gi verdifull informasjon om tilstander som påvirker det indre øret og det visuelle systemet.
VNG involverer bruk av videokameraer og infrarød teknologi for å spore øyets bevegelser. Pasienten blir bedt om å utføre en rekke øyebevegelser og hodeposisjoner. Resultatene av VNG-testen kan bidra til å diagnostisere ulike forhold, blant annet:
1. Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV/krystallsyke): En vanlig årsak til svimmelhet som skyldes løse krystaller i det indre øret.
2. Sykdom i sentralnervesystemet eller øyesykdommer.
3. Funksjonelle øyebevegelser: VNG kan bidra til å identifisere uregelmessigheter i øyemotorikken som igjen kan påvirke syn og balanse.
4. Andre svimmelhetsplager: VNG hjelper med å evaluere funksjonen til det indre øret og det vestibulære systemet, som er avgjørende for balanse og romfølelse. I sjeldne tilfeller observeres unormale øyebevegelser som kjennetegner patologi og krever videre henvisning og undersøkelse. VNG-undersøkelsen er en trygg og ikke-invasiv prosedyre som gir nøyaktig informasjon og bidrar til å stille riktig diagnose og utvikle passende behandlingsplan.
Migrene: En guide
Migrene er en nevrologisk tilstand som ofte viser seg som en ensidig, pulserende hodepine med moderat til sterk intensitet. Migrene er ikke bare hodepine. Mange opplever i tillegg kvalme, oppkast, overfølsomhet for lys, lyd og lukt, samt synsforstyrrelser (aura). Noen merker også tretthet, konsentrasjonsvansker og nakke- ellers kuldersmerter, og prodromsymptomer som irritabilitet, gjesping, «matcravings» eller stiv nakke i forkant av anfallene. Det er den vanligste nevrologiske lidelsen på verdensbasis og den 6. mest vanlige diagnosen på verdensbasis. Rundt 40 % av migrenepasienter opplever imidlertid smerte på begge sider av hodet, og smerten kan skifte side under anfallet. Det er verdt å merke seg at migrene ikke alltid ledsages av hodepine; noen opplever kun migreneaura, som kan inkludere synsforstyrrelser, prikking i huden eller andre nevrologiske symptomer. I 2025 ble det dokumentert at migrene i stor grad kan påvirke hverdagen, og at den er en ledende årsak til redusert funksjon og livskvalitet blant kvinner under 50. For å unngå at migrenen tar overhånd, lønner det seg å få en ordentlig diagnose og begynne behandling tidlig. Da reduserer du sjansen for at plagene blir langvarige og skaper unødvendige hindre i hverdagen. Heldigvis viser det seg at selv når migrenen erpå sitt verste, kan de fleste få god hjelp av forebyggende behandling – så det er absolutt verdt å gi det en sjanse!
Typiske symptomer under anfall
Migrene gir ofte symptomer som forverresved fysisk aktivitet. Vanlige tegn er lysømfintlighet, tretthet og kvalme. En enkel huskeregel for å gjenkjenne migrene er PIN:
● Photophobia (lysømfintlighet)
● Indisposed (nedsatt funksjonsevne)
● Nausea (kvalme)Disse symptomene hjelper med å skille migrene fra andre typer hodepine.
Symptomer i forskjellige faser
Migrene anfall har ofte tre faser med ulike symptomer:
● Før anfall (prodromal fase): Typiske tegn er irritabilitet, tretthet, endret appetitt og smerter i nakke eller kjeve.
● Under anfall: Nakkeplager kan være en del av migrenen eller fungere som en utløser ved stivhet eller spenninger.
● Etter anfall (postdromal fase): Mange oppleverutmattelse, vansker med konsentrasjon og en "hangover-lignende"følelse.
Varighet og alvorlighetsgrad
Migreneanfall varer vanligvis mellom 4 og72 timer. For personer med aura oppstår hodepinen ofte innen 30 minutter, men dette varierer. Hvis anfallet varer lenger enn 72 timer, kan det indikere en alvorlig tilstand som krever medisinsk tilsyn.
Spesielle former for migrene
Det finnes flere spesial typer migrene, blant annet:
● Menstruell migrene: Knyttet til hormonelle endringer
● Abdominal migrene: Vanlig hos barn, gir magesmerter istedenfor hodepine
● Vestibulær migrene: Svimmelhetsrelatert (Se nedenfor)
● Retinal migrene: Midlertidig synstap eller forstyrrelser på én side
Behandlingsmuligheter
Effektiv behandling av migrene innebærer både akutt behandling og forebyggende tiltak. Tilnærmingen varierer basert på migrenetype og symptombilde.
Ikke-medisinsk behandling
Forebygging kan inkludere:·
● Manipulasjon kan redusere både antall migrenedager og smerteintensitet. (Meta-analyse: Rist et al. 2019)·
● Massasje, avslapningsteknikker, spesifikke øvelser og manuelle leddbehandlinger kan bidra til forebygging.(Systematisk litteraturgjennomgang: Chaibi et al. 2011)·
● Leddmobilisering, veiledettrening, psykologiske tilnærminger, akupunktur og pasientopplæring har en svak anbefaling som tillegg til standard behandling. (Meta-analyse: Beier et al.2021)·
● Pasientopplæring for bedremestring.·
● Andre ikke invasive behandlingsmetoder kan være stimulering av vagus nerven eller funksjonell nevrologisk rehabilitering.
Nurosym tVNS og vagus-stimulering:
Nurosym tVNS er en ikke-invasiv enhet som stimulerer vagusnerven transkutant for å balansere stressrespons, fremme bedre søvn og potensielt redusere både intensitet og hyppighet av migrene, svimmelhetsplager og ettervirkninger av hjernerystelse. Disse tiltakene har vist seg å redusere migrenefrekvens og intensitet.
Medisinsk Behandling
Fastlege eller nevrolog bør oppsøkes for å vurdere bruken av medisiner og vi på Balansehuset har god dialog med fastlegen din, både for behandling av akutte anfall og forebyggende behandling. Det er spesielt viktig å unngå overforbruk av smertestillende for å forhindre medikamentindusert hodepine. En kombinasjon av medisinske og ikke-medisinsketiltak gir ofte best resultat.
Når bør du søke medisinskhjelp?
Ved alvorlige symptomer bør du kontaktelegevakten umiddelbart.
Dette inkluderer:
● Endret tale eller syn
● Nedsatt følelse eller hengendeøyelokk
● Svekket styrke i armer eller bein
● Endringer i hodepinens intensitet
● Uforklarlige symptomer som feber eller vekttap.
Hvis migrenen varer lenger enn 72 timer,er det viktig å oppsøke lege for videre vurdering.
Ansvarsfraskrivelse Denne teksten gir generell informasjon og erikke ment å erstatte medisinske råd fra kvalifisert helsepersonell. Ved helseproblemer eller bekymringer, ta alltid kontakt med lege
Spenningshodepine
Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine og påvirker opp mot 80% av befolkningen i løpet av livet. Den kjennetegnes gjerne av et mildt til moderat stramt trykk eller en følelse av å ha på en stram «hjelm». Denne typen hodepine er ofte forbundet med muskelspenninger i nakke og skuldre, stress, og andre faktorer som gjør denne hodepinediagnosen sammensatt. Behandlingen retter seg mot å lindre muskelspenninger gjennom manuell behandling, samt gi råd om stressmestring, ergonomi og øvelser for å styrke muskulaturen og forbedre holdningen. Målet er å redusere symptomene og forebygge fremtidige anfall.
Hva kan trigge et anfall?
● Stress og mental overbelastning.
● Dårlig søvn eller skjeve døgnrytmer.
● Overdrevent inntak av smertestillende medikamenter.
● Høy fysisk anstrengelse (selv om det ikke alltid gjør hodepinen verre, kan det bidra hos noen).
Merk at ikke alle triggere slår ut hver gang. Noen ganger kan samme påvirkning gå helt greit, mens andre ganger utløser det anfall.
Symtomer
● Smertene er ofte milde til moderate og sitter som regel på begge sider av hodet.
● Mange beskriver det som et stramt bånd eller en trang lue.
● Aktivitet forverrer vanligvis ikke hodepinen, men noen kan oppleve at sterke smerter blir verre ved belastning.
● Enkelte merker ømhet i hodebunnen.
Varighet: Alt fra en halvtime til flere dager. Hos noen kan hodepinen nesten bli permanent.
Årsak
Det er flere mulige årsaker:
Muskelspenninger: Både nakke- og skuldermuskler kan være involvert.
Arvelige tendenser: Familiehistorikk kan spille en rolle.
Økt smertefølsomhet (sentral sensitivisering): Ved hyppige hodepineanfall kan hjernen begynne å reagere kraftigere på smerte impulser.
Hvem er i risikosonen:
● Personer som har vanskelig for å finne ro og avspenning etter jobb eller skole.
● De som sover for lite eller har uregelmessige søvnrutiner.
● De som i tillegg sliter med migrene eller bruker mye hodepine medisiner.
● Personer som er deprimerte.
Forløp og behandling
Mer info kommer
Hva er vestibulær migrene?
Vestibulær migrene er en form for migrene, der hovedsymptomet er svimmelhet, og ikke hodepine. Denne tilstanden påvirker balanse- og koordinasjonssenteret i hjernen. Personer med denne typen migrene opplever ofte intense svimmelhetsanfall som kan vare fra noen minutter til flere timer. Dette kan føre til en illusjon av at omgivelsene snurrer eller beveger seg, og det kan etterfølges av kvalme og oppkast.
Vestibulær migrene kan være en utfordrende tilstand å håndtere, men med riktig behandling og livsstilsendringer kan personer som lider av denne tilstanden oppnå bedre kontroll over symptomene sine.
Symtomer
- Intens svimmelhet
- kvalme og oppkast
- Balanseproblemer
- Følsomhet for lys og lyd
- Hodepine
- synsforstyrrelser
- Aura (forbipasserende nevrologiske symptomer).
Diagnose
Å sette diagnosen vestibulær migrene, kan være utfordrende, da symptomene ligner på andre svimmelhetslidelser. En grundig medisinsk vurdering er nødvendig for å utelukke andre årsaker og for å fastslå at det er migrene som er årsaken. Det er ingen spesifikke funn på bildediagnostikk (MR/CT) som kan bekrefte vestibulær migrene, diagnosen stilles ofte basert på symptomer og utelukkelse av andre årsaker.
Forløp og behandling
Det er flere tilnærminger til håndtering av vestibulær migrene, det krever ofte en tverrfaglig tilnærming som kan inkludere:
- Medisiner: Lege/nevrolog kan foreskrive medisiner for å forebygge anfall eller for å behandle akutte symptomer.
- Livsstilsendringer: Å identifisere og unngå utløsende faktorer, som stress, dårlig søvn og visse matvarer, kan bidra til å redusere hyppigheten og intensiteten av anfall.
- Kiropraktor/fysioterapeut med spesialkompetanse kan tilpasse spesifikk rehabilitering og øvelser for balanse og koordinasjon. I tillegg har mange god effekt av manuell behandling av nakke og rygg.
- Stressmestring: Avslapningsteknikker og stressreduksjon kan bidra til å forhindre anfall.
